Berits verden

Takk og farvel

2011-01-02T03:11:00.000-08:00

Jeg benytter anledningen 2011s fødsel til å takke for meg og "bloggingen" min her på blogspot. Kan vel knapt kalles blogging det å bæsje på leggen sin foran alle andre. Grunnen til dette er fordi bildeopplastningen her har blitt forandret og fucket opp og jeg gidder ikke sette meg inn i det nye systemet. Liker'e ikke. Har egentlig aldri likt blogspot, det har gitt meg nervesammenbrudd og angstanfall opp til flere ganger i 2010, så jeg setter meg heller inn i et helt totalt nytt system istedet... Fuglene vet hvordan det skal ende... sliter allerede med å finne ut av hva rensing av grisete kode betyr:

ny blogg: http://folegale.blogg.no/

Om dere har livet kjært, fortsetter dere å følge meg der. Snakkes!

My mom fucking rocks!

2010-12-19T07:35:00.000-08:00

Jeg kjøpte serrrr den beste (og dyreste) julegaven EVER til jul i fjor. Den var til min mor og den var tattizn min av Svalhild og et mom-hjerte. Jeg pakka den fint inn i julepapir og hun åpna den på julaften (la den ikke under treet da.. det skjedde senere da akevitten plutselig var borte, men det er en annen historie).

ANYWAYS,

i tillegg til denne dyre, lekre julegaven, ga jeg henne samtidig et gavekort på samme tattoo-sted; Sunset Studio. Har masa på denne treige mora mi et år nå, for gavekortet hennes gikk ut på fredag. Så på torsdag slengte hun seg på toget etter jobb og tøffa seg til Oslo.

Den lilla rosen på mom-tatoveringa mi er en kopi av hennes, som forøvrig fyller tyve år i disse dager, så hun tenkte det var lurt å tegne videre på denne. Det syntes imidlertid ikke tatovøren... så.. jeg kom på en bedre idé til min trommespillende mor...

Han heter Ludvig. Og Gunnar har fått en venn.

Mamma er forresten mongoloid .

Hva folk forbinder meg med

2010-12-09T02:41:00.000-08:00

Jeg er glad i dere.

Og hvis dere lurte; nei, ingen av dere gjettet riktig, gitt.

Føkk aifåown

2010-12-08T03:25:00.001-08:00

Jeg har vært så "heldig" å få kjøpe meg en iphone 3gs av en kamerat til en rimelig penge. Jeg skriver "heldig" i GÅSAøyne fordi jeg ikke vet helt hva jeg syns om den enda.
Handelen er utført med blandede følelser. Jeg har nemlig lagt Apple og iphone for hat for lenge, lenge siden. Dette bestemte jeg meg for å gjøre fordi jeg er en selvlært pc-nerd. Og av den grunn ikke orker å sette meg inn i et nytt "system". LOL.

Jeg har uansett prøvd å sette meg inn i iphone den siste tiden og det er på tide at jeg får ut min frustrasjon hva denne "telefonen" behager, so here goes:

Iphone passer helst til babyer og deres fingre, da jeg skriver feil med Jahn Teigen-fingrene mine hele tiden og må rette opp feil jeg gjør i hver eneste sms. Bruker fem ÅR istedenfor fem sekunder som jeg brukte før..
På grunn av det helvetes kalde været låser den seg i ett sett. Her om dagen skulle jeg jogge hjem fra jobben, BRODDESKO FTW. Jeg løp nøyakig i 1 minutt og 50 sekunder før jeg hørte inni hodet mitt "pausing workout!". Og det var det. Prøvde å gjennoplive den ved å gå tilbake til sykehuset og gi den strømsjokk, slik som vi gjør med pasientene av og til (bare for å underholde oss selv, så klart), trykte og holdt inn alle de to knappene, men NEI. Ble så forbanna at jeg og broddene mine satte oss på bussen hjem istedet. Neste dag, da strømmen på iphonen nesten var borte, kom jeg på å Google "resetknapp for iphone"... Smarty pants.
OG APROPOS STRØM; dette er en mangelvare på iphone. Så vet dere det.
Det går ikke an å multiTASKE (taske, haha) med den, og jeg som heter multitaske (taske, hahaha) til mellomnavn..
Jeg er megablakk fordi alle pengene mine nå går til å surfe på verdens tregeste nett på verdens tregeste mobil, samt å kjøpe APPS i dyre dommer.
Nevnte jeg det at iphone kommer UTEN BATTERI??

Nuvel.. det er sikkert mange flere hatpunkter jeg kan legge til i listen, men akkurat nå gidder jeg ikke. Jeg liker ikke å lage punktlister dersom det ikke går til et godt formål. Og la oss alle innse det; denne bloggen gjør ingen noe godt. Som sagt, vet jeg ikke hva jeg synes om hele greia. Bruker den ut året for å se hva som skjer. Og for å se hvor stor regninga blir i løpet av en måned med TREGesurfing.

Det finnes imidlertid én positiv ting med denne telefonen. JEG HAR KJØPT EN POLAROID-APP! Hjerte hjerte. Jeg digger polaroid og å ta bilder, men hittil i livet har jeg vært blakk, samt at å holde på med ekte polaroid er fette dyrt.

Nesten på lik linje som akvariefisk. Hvem i helvete gidder å holde på med akvariefisk? Jeg er rimelig sikker på at slike folk må ha et ekstra kromosom, eller et for lite. Kromosomfeil er pålagt i en slik forbindelse, uansett.

Polaroidbilder gjør forresten ALT vakkert. Her sitter jeg for eksempel på dass på jobb. Har du sett noe vakrere?

Benyttet helgens høyfjellshotellweekend (!) oppi Gokk til å ta masse polaroidbilder.

Et representatitv utvalg av min familie og meg var nemlig på en "slappe-av-og-ta-livet-med-ro-og-spise-masse-mat-før-jul-tur", som sagt; oppi Gokk. Jeg benyttet anledningen til å spise og drikke meg ihjel,

trene på treningsrommet de hadde (samtidig som jeg bestemte meg for å bli albino),

svømme i en svømmehall der det kom isvann inn fra taket, ikke klare å sove i verdens beste seng og å høre på verdens verste danseband som besto av en transseksuell med store bryster og en mann uten norskkunnskaper. Begge var fra et russisktalende land.
De sang utelukkende sanger på norsk...

Jeg sier ikke annet enn:

"diet eir sviart nioviember hiavet kniuse miot striaind"
og
"niei siå sjiukk diu hiar bLijtt, nio må du pinja di slianki dig Ljittj"

Skulle vist dere en video fra opptredenen istedenfor å drite meg ut og skrive russisknorsk,
MEN DEN HELVETES IPHONEN HAR IKKE VIDEOFUNKSJON!

Kan forresten like at de fortsatt har askebeger og ølåpner på dass på slike steder...

...og at selve dassen er rosa.

Fyfaen, jeg kan virkelig dette med truende tverrsnitt... øhh.. det gyldne snitt mente jeg. Jobben har offisielt ødelagt meg og den lille hjernemassa jeg har igjen.

Jeg sov forresten tolv timer i strekk da jeg kom hjem. Inni meg sover jeg fortsatt.

Ellers går livet sin vante gang med å jobbe seg i hjel.

Nytt siden sist er at det nå skal være intens kulde kombinert med denne "jobbe-seg-sakte-men-sikkert-mot-døden-livvstilen".

Kulda har tatt knekken på meg. Bokstavelig talt. Bena mine brekker kun fordi det er kaldt. Hva hjelper så brodder? Tror jeg forresten skal lage meg knekk til jul.

Nå skal jeg straks kare meg ut med termodress til polet på hjørnet for å kjøpe en dunk rødvin og gløgg, for så og sitte og drikke meg varm i vinkel til jeg blir varm og til jeg må på jobb fredag kveld. Trene sier du? Nei, det har vi gitt opp.

*Knekk*

Hei mannen. Jeg vil pule deg.

2010-11-26T11:16:00.000-08:00

Svar ærlig. Har du hørt/sett noe kulere? OMG.

Give me head

2010-11-24T09:08:00.000-08:00

...er.

Nå kan du tro jeg har jobba hardt! La meg starte med å si at jeg tror jeg kanskje er den mest nerdete jenta jeg kjenner når det kommer til data og teknologi, men når det kommer til html-koding må jeg innrømme at jeg er en grønnskolling. Hvorfor man en gang i tiden fant på å kalle en ung og uerfaren person for en grønnskolling, vel, det kan både du og jeg lure på.

IMIDLERTID...

har jeg nå fått min gode nerdevenn Oddbjæinnj fra Istad (verdens beste bygd.. njet..) til å lage header til meg. Faktisk, så var det hans idé. Kan tenke meg han ble lei av å se på den triste, men dog fargerike, rosa leoparden min. Derfor skal dere nå i tiden framover heller få hvile øynene deres på min solbrente nesetipp fra Roskildefestival 2008. Liker selv bildet jævla godt da den viser mitt festivalhumør på en såkalt prikk. Om bildet får fram bloggens sjel vites ikke, men bloggen er i alle fall estetisk finere enn før. Synes nå jeg. Jeg kan se at jeg har en del trening igjen før den riktige kodingen sitter på plass, men nå gidder jeg faen ikke loke mer i dag. Får vondt i nakken og musa av hele greia. Uansett, forslag til forbedring mottas alltid med et stort takk.

Her kommer Berit...

2010-11-23T10:43:00.001-08:00

Her kommer den blakke fine tida..

I dag har vært en fin dag. Og det kun fordi jeg har blitt grepet av de materialistiske klør og brukt penger. Mye penger. Mer enn strengt tatt nødvendig. Jeg har nemlig kjøpt meg nye LØPESKO! HURRA!

Se så glad jeg er!
Nørd.
For et år siden hadde jeg blitt trist over å bruke penger på noe slikt. Da hadde jeg heller brukt 1500 kronasjer på... øl. Mmm.. øl...
Øl, ja. Jeg kommer aldri til å gi opp øl. Gir heller opp mitt eget liv før det skjer. Vi er mange som har det sånn. Siden jeg drakk meg full på min første Ringnes da jeg var to, er og blir dette yndlingsdrikken. Men det er en annen historie.

Skoa jeg har kjøpt meg er av merket Nike. Dessverre. De drittsekkene der skulle hatt nakkeskudd alle mann. Ja, for det er helt sikkert menn de er.
Tenkte jeg skulle prøve et annet merke enn mine forrige, Mizuno, som jo i og for seg fungerte helt fint, men som varte i totalt to måneder og som nå lukter hest.
Ingenting jeg eier og har lukter vondt. For jeg bæsjer nemlig fioler, tisser rosevann og svetter Melkedrøm. Så vet dere det. Men skoa mine, de synes jeg rett og slett lukter gammal skrukk. Må finne en måte å få vekk skrukkelukta på, for nå bruker jeg de på jobb og pasientene har begynt å unngå meg i det siste... Tror jeg må sette min lit til vaskemaskina. Löplabbetdama foreslo å legge skoa i frysern, men jeg har ikke for vane å spise mat med hestelukt.

Og så har jeg kjøpt meg brodder!
Ah, brodder... Meningen med livet for oss osteoporøse kjerringer. De er dritkule. Kommer til å ha de kuleste broddene på Løkka. 300 schpenn for å ikke skli og brekke livmorhalsen i vinter. Eller lårhalsen om man vil. Sparer jo inn tid og penger på slikt. Og så kan jeg jogge med de også.
Men skal man jogge i kulde, så MÅ man jo ha en Bøff slik at nesa ikke faller av. Derfor rullet pengene mine ut av lommeboka helt av seg selv og inn i kassa på sportsbutikken... som sagt, helt av seg selv..

AAAHHH, alle mulighetene livet byr på bare man har en Bøff!!
Og ja; jeg vet jeg ikke har sminke i trynet, ja; jeg vet at bøffen er stygg, JA; jeg vet jeg ligner på en kreftpasient, og JA; JEG DRITER I DET!

Nike +-brikke var mitt neste mål å bruke penger på, for det er jo kjekt å vite hvor fort man løper og sånn...

Da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg burde handla mat for resten av uka, men så...

Resten av uka blir det mindre av pengebruken og mer trening med Linnéa. Det er alltid like underholdende.

I går trente vi en og en halv time (!) og da hadde de også forøvrig STAKEkonkurranse på SATS:

Kom forresten over en reklame for et magetreningsbelte i går. SLIK mage skal jeg ha:

KØDDER! DET ER MEG JOO!
Harry.no
Fy faen, jeg skal bli så bøff!

Jeg hater forresten Jokke. Og alle valentinerne. Og jeg sier det igjen; jeg hater Jokke! I tillfelle dere ikke leste det riktig første gangen... Mistet mange venner på grunn av det, gitt. Leser ingen bloggen min fra før, kommer det i hvert fall ikke til å bli mange igjen nå.

Endelig fred å få.

Herrekesam

2010-11-20T09:55:00.001-08:00

Blogging er feil. Eller fail om du vil. Blogging er ment for de som ikke har noe liv. Eller for de som har noe å si. Jeg har ingenting å si dere lengre. Vanskelig å blogge om livet når man ikke har et på en måte. På en måte.

Måte på.

Tok meg en hel uke fri forrige uke fra jobbhelvettet, fordi det rant gulp ut nesa bare jeg tenkte på mer rævvasking og niglising til pasienter og medarbeidere. Jeg greier tydeligvis å bare være superdupersnill en måned i strekk før hodet mitt sprenger. Dessuten hjelper det ikke akkurat at slike plakater henger rundt omkring på jobb:

Vil heller dit og få skills.

Da helst av typen basic.

Min lille "miniferie" ble avsluttet med tredagersfylla med gode, gamle Istadgardinger og en stakkars Klæving. Stakkars, han har vel aldri fått så mye kjeft og TYN for akkurat det noen gang. Men så har jeg også da fått meg en ny venn. Noen mennesker liker at jeg sier stygge ting til de og er OBSKØN. Gudene vet hvorfor. Rart jeg i det hele tatt har venner. Egentlig har jeg altfor mange.

I tillegg til en ny venn, brakte tredagersfylla med seg OBSKØN prat om to nye ord jeg har lært meg; trollpuling og herrekesam, og dessverre også Visakortsperring. Min første sådan. Uansett hvor beruset jeg kan finne på å bli, passer jeg nemlig ALLTID på tingene mine. Det er jo så stress hvis ikke. Husker én eneste ting fra kvelden og det var at jeg la det i venstre jakkelomme med glidelåsen igjen sammen med nøklene og mobilen, så jeg ikke skulle miste noe som helst. Visakortet jumpet så, MERK: av egen fri vilje(!), ut av lomma mi da jeg skulle låse opp døra mi hjemme senere på kvelden.

Neste dag ringte det en nordlending:

"E d ho Berit Rokstad?"

"Ja..?"

"Har du mista Visakortet ditt?"

"HYYYYL! JAAA?"

"Æ fant d i rennesteinen."

Jeg skal oppsøke Nils Nordlending og gifte meg med han som takk. Synes det virker passende belønning. Eventuelt skal jeg gifte meg med en rennestein.

RENNESTEIN. Det er et ord.

Likevel, venter jeg da iherdig på et nytt Visakort i posten. I går tenkte jeg kanskje det hadde kommet, helt til jeg så denne lappen henge på døra:

Takk kjære univers, for at dette skjedde nå. Passet veldig bra med tidspunktet synes jeg. SØMMET seg faktisk. Trodde faktisk at karma var mitt mellomnavn, jeg.
Skuffa.

Jeg har grunnet hele denne Visaepisoden fått et helt nytt forhold til kontanter den siste uka. Vet ikke helt hva jeg synes om det ennå, men tror jeg liker det. Vurderer å lære meg poledancing og starte en karriere her for å få fler. Dog er dette kontanter med truselukt og herrekesam..
Hadde uansett tjent en sykepleiers årslønn på en ukes tid kan jeg tenke meg. Skal ikke så mye til for å slå den lønnsslippen. Neste sommer tenkte jeg å få polsk statsborgerskap og starte med jorbærplukking på vestlandet.

Apropos vestlandet, tok jeg flyet til Molde og til Kleivekirka på onsdagen for å feire en begravelse. Senere samme dag tok jeg flyet ned igjen. Sier seg selv at jeg var pumpa full av Sobril. Det var en morsom dag. Jeg sov i ti timer etterpå. Tror kanskje en del av hjernen min sover fortsatt.

I skrivende stund sitter jeg i verdens navle, også kalt Horten. Dette blir min siste frihelg på en god stund, derfor skal jeg feire at jeg ikke kommer til å få noe sosialt liv på en stund med å nettopp være i Horten og være asosial.

Snakkes da jeg starter jobbinga igjen og blir en zykepeierzombie på ny.

Jeg er virkelig ikke født til å jobbe hundre prosent. Jeg er født til å sitte sånn:

SER DERE FORRESTEN AT RYNKA MI HAR BLITT STØRRE???

Det gjør jeg.

Off. Jeg kommer forresten aldri til å klare å spise kesam igjen. Gjør du?

Follow my blog with bloglovin

2010-11-11T07:14:00.001-08:00

GJØR D! GJØR D NOO!!

Negrene på Schous Plass

2010-11-10T17:27:00.000-08:00

Detta blir et innlegg med mye caps lock.

Caps lock <3.

JEG FÅR FAEN IKKE SOVE!!!

Klokka er ti på tre og jeg våknet for OVER EN TIME SIDEN av OSLOVEIBILER som hørtes ut som flyalarm fra Helvete. Siden jeg skal opp klokken seks, har hjernen min selvfølgelig bestemt seg for å være en aktiv liten krabat. Heiv i meg noen naturlige sovepiller, men ikke faen om det humbuget der virker. GIVE ME BACK MY MONEY, SWEDEN!! Ja, jeg kjøpte de på Svinesund, kanskje det forklarer noe..

Hvor er øreproppene mine??

Som om ikke bilfaen og eksos er ille nok (kunne like så godt røyka sokka mine hver dag, så ille er forurensinga her),

Seriøst, her kan dere både se OSLOVEIBILEN og forurensninga,
som har klistra seg fast på vinduet mitt.

finnes det noen negre på Schous Plass, som har lagt sin elsk på Seven Eleven, som jo er i samme bygg jeg har min boPÆL. Seven, som i tillegg er åpent SEVEN ELEVEN (eller TWENTIFÅRSEVVEN om du vil) huser flere titalls negre, som bare står der OG PRATER HØYT! Hva skjer!!?? Hvorfor prater de alltid så høøyt?? Svar meg på det. SVAR sa jeg! I tillegg til at de skal prate nabolaget ihjel, er det faen meg umulig å gå ut av døra uten å bli sjekka opp. Jeg føler meg som en insomniaprinsesse i et tårn. REDD MEG UT!

Nåh. Kanskje jeg sovner nå. Deilig å få skjelt ut noen midt på natta. Som en baby igrunn. Det skal jeg gjøre oftere. FAEN, nå ble jeg sulten også. Jeg vil ha pupp! Neida. Joda. NEIDA. Jeg vil ha mat. ÅÅååååhåhhhhhh!!! Nå kommer OSLOVEIBILEN TILBAKE! *GRINE*

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!!

Snakkes en annen natt. Om jeg overlever denne.

FYFAEN!

2010-11-10T09:02:00.000-08:00

Nå får jeg ikke sove i natt. Takk internettet.

Kalde føtter

2010-11-01T11:22:00.001-07:00

Jeg (og alle damer over åtti) har mongoloide stortær. Spesielt min høyre har blitt rimelig fucka etter jeg brakk den i 8. klasse da jeg gjorde et forsøk i å drible venninna mi i hjørnefotball.
Dette har i løpet av livet resultert i at tåa har bestemt seg for å bli innmari god venn med den ved siden av; peketåa, som også forøvrig er mongoloid, den er nemlig lengre enn alle tærne mine kombinert. Dette er dog medfødt og muligens en konsekvens av Tsjernobylulykka i 86.

Enden på visa for slike stortær er å operere, derfor kan du tru jeg ble glad da min kjære storesøster Marthe fant tåUTRETTER på Select/Nytt og Nyttig (som også er magasiner forbeholdt de over 80 med alt for mye penger, men som vi søstrene i familien er meget fascinert av og som vi ofte blir lurt til å kjøpe Unyttige ting ifra). Siden hun fant denne merkverdige oppfinnelsen (undrer meg hvem som har patent på dette. Sikkert ei over åtti med alt for mye penger), har jeg mast om at hun skal kjøpe den til meg. Nå har det vel gått minst et år og siden tåa ikke akkurat har blitt rettere, tvang jeg henne til å kjøpe den i bursdagsgave til meg.
Hadde egentlig ikke trudd hun kom til å gjøre det, for portoen var i følge henne altfor dyr (60,-), men jaggu fikk jeg ikke ei pakke i posten i dag. Disse skal være på om natta, men har satt de på meg nå for å kjenne på kvaliteten. Jeg er allerede i smerte etter fem minutter og tærne begynner å bli blå og kalde. Men siden dette produktet kommer fra Nytt og Nyttig stoler jeg på at det skal gå bra. Om jeg finner et par, tre tær nederst i senga i morra tidlig kan jeg jo bare saksøke. Kanskje jeg endelig skal bli rik jeg også. Jeg må uansett kjøpe meg en mann etter dette. Oppdaterer dere om alt skulle gå til Helvete.

ps. Skriver man Helvete med stor H? Jeg gjør, for det er jo et stedsnavn tenker jeg.

pps. Legg merke til de nybarberte leggene. <3

DRØYE greier...

2010-10-27T01:40:00.000-07:00

Jeg kasta opp over store deler av stuegulvet mitt her om dagen... P3 sto nemlig på i bakgrunnen og Black Eyed Peas' nye sang kom på.

For første gang på veldig lenge er jeg faktisk sjokkert. Jeg trodde ingenting sjokkerte meg lengre når det kommer til crappy musikk og hva folk faktisk hører på der ute, men her går altså grensa mi. Jeg kjenner en stor følelse av SKAM av at jeg i det hele tatt legger ut sangen på min egen blogg. Gulper her jeg sitter. Spyr i min egen munn og svelger det ned igjen bare jeg tenker på det. Gang på gang.

Det verste er jo at denne faktisk blir vinterens hit på utesteder rundt om i landet. Noe som er en av grunnene til at jeg heller drikker meg full hjemme alene istedenfor å dra ut. Kanskje like så greit:

OH, og så har jeg meldt meg som Plan-fadder. Til et barn. Æsj. Kunne heller gjerne tenkt meg å være fadder for en voksen istedet.
Jeg slipper i hvert fall å ta vare på det da. Bruker bare avtalegiro og lar livet gå sin vante gang. Venter på en startbarnepakke i posten. Har bestilt meg ei jente fra Sør Amerika.

Uheldig annonsesammensetning på nettet her om dagen... blir spennende å se hva denne "startpakken" består av..

Ellers har jeg starta opp med INTENSIV styrketrening. Jeg skal bli bøff!

Akkurat sånn skal jeg bli. Har vært flink og kutta ned på det meste av godteri og den slags usunnheter. BU. :( Det er hardt. Men jeg unner meg melkedrøm en gang i uka. Ellers overlever jeg ikke.

Jeg må seriøst slette dette bildet fra pc'n min. Får pustebesvær og overdreven salivaproduksjon bare jeg ser på det.

I kveld begynner RADIORESEPSJONEN PÅ TV!!!! Jaaaaaah! Gleder meg! Foreslår at også DU ser på.

Da "Gud" skapte mangoen.

2010-10-22T11:45:00.000-07:00

Da "Gud", eller whoever, skapte mangoen, vil jeg tørre å påstå at det skjedde noe i denne duren:

"Gud":

"jeg tror jeg skal lage en frukt, jeg! En frukt som smaker kanskje best i verden og som er fin å se på. Den skal hete mango, og den skal være så inni helvetes vanskelig å skrelle! Den skal ha en GIGAstein inni, som tar all plass, og et skall man verken kan skrelle av med fingrene eller med potetskreller. Og som om ikke det er nok, vil jeg at den skal være SLEIP! Den skal være så sleip at ingenting i denne vide verden skal være sleipere, ikke engang glidemiddel! Den skal være så sleip, faktisk, at ALLE som prøver å skjære opp en mango GARANTERT mister den i bakken slik at man ikke kan spise den likevel etter å ha prøvd å skrelle den i en halvtime."

Pasienten er klar og orientert, oppegående og selvstelt.

2010-10-21T09:04:00.000-07:00

Jeg har forresten tenkt å jobbe meg i hjel. Så nå vet jeg altså dødsårsaken min. Denne uken blir det totalt 52,5 timer med jobbing på meg, og på mandag er det på'n igjen. Ingen fri her i gården altså.

Jo, jeg hadde fri på onsdagen, men da vasket jeg klær. Og trente. Og det er jo hardt arbeid det også. Faktisk så var jeg på dansetime på SATS. LOL. Det var faktisk veldig morsomt, men siden jeg ikke har danset på mange, mange år, har koordinerings- og læringsdelen av hjernen min tydeligvis forskanset seg i skallen på meg. En liten jævel av meg selv sitter foran døra med hagle bak ryggen og med nøkkelen i tarmsystemet, derfor blir mitt nye mål framover å forhandle fram en avtale med meg selv og hjernen min, slik at nøkkelen til slutt kan drites ut brunøyet.
På norsk: jeg skal begynne å danse mer. Bare jeg får tid.

Jobben kan jo selv være en dans i seg selv noen ganger. En rumpevask her, en injeksjon der, før jeg løper avgårde for å sette klyx i rumpa på en stakkars. Videre tar jeg en svingom i gangen med en medarbeider, før jeg stikker inn på firemannsrommet for å synge litt for pasientene og danse litt med sengetøyet, hvor jeg etterpå tripper inn på skyllerommet med hendene fulle, for å vaske urinflasker og pakke tøysekker. Fingrene mine får dagens siste dans ved tastaturet der jeg skriver alskens observasjoner jeg har gjort i løpet av dagens danseforestilling. Ja, de får jaggu svingt seg, pasientene på Ullevål. Jeg kommer nok til å bli utbrent av hele greia. SE; jeg har allerede fått en og en halv rynke..

Men arbeidsdansen kan jeg nå. Det jeg virkelig vil er å lære å danse salsa. Er det noen som tør å bli min partner? På dansetimen var vi også innom jive og jeg må si at jeg ble litt basillebitt. For en trening! Jeg svetta som vanlig som en purke, men det gjorde meg aldeles ingenting. Jeg er jo ikke på sjekker'n heller akkurat. Har jo gitt opp det der.

Nei, nå tenker jeg det er lurt å begynne å forberede maskineriet på litt søvn. For det trenger man jo når man jobber hardt og lenge. Kanskje jeg skal se en film i senga? Det tror jeg at jeg har fortjent. Kanskje jeg skal se E.T.?

Eller en god gammal porrfilm som Sansenes Rike?

Eller Twilight?

Eller kanskje jeg rett og slett skal skaffe meg en Twilight-tatovering?

Nei, vent...

Jeg har forresten ikke sett The Godfather-filmene ennå. SHAME ON ME! Om noen vil være med å se de, let me know.

Må forresten kjøpe meg vinterklær snart.

Det begynner å bli så jævla kaldt ute nå. Og nå snør det faen meg her også! Jeg gir opp! :(

Sett på denne til snørrungen din og si det er barne-tv.

2010-10-17T10:10:00.000-07:00

Jeg blør ut av ræva!

2010-10-16T11:00:00.000-07:00

Nei, jeg gjør ikke det...
Tenkte kanskje en fiffig overskrift vil skaffe meg flere blogglesere. Men egentlig har jeg innsett for lenge siden at det sikkert aldri kommer til å skje. Hvem skriver jeg egentlig for? MAMMA? I hvert fall bare hun som gidder å kommentere. Nesten. Jeg er herved en bloggEMO.

Anyways...

På mandag kom jeg hjem fra Molde-/Istadtur. Overlevde flyturen med beroligende midler innabords. Anbefales.
Egentlig ikke.

På flyturen oppover hjalp de ikke da det likevel gjaldt. Trodde jeg var flyangstfri helt til det ble turbulens og dama ved siden av meg skrek inn i øret mitt: "HVA SKJER!!?? DETTE HAR ALDRI SKJEDD FØR! HJEELP!"
Til deg har jeg å si: TAKK for at du ga meg puls i hundrede og femti og rev ut øreproppene mine som spilte beroligende Massive Attack-musikk.
Da jeg kom hjem, så jeg dette på nettet, kastet opp litt i munnen min og lovte meg selv at det blir lenge til neste gang jeg flyr.

Kjøpte meg forresten FRENhår i Molde. Hva kan jeg si? Jeg var rusa fortsatt.

Istadturen brakte med seg mye moro. Blant annet har jeg fått trent ræva mi og lårene mine for resten av året. Kanskje til og med resten av livet. Verdens beste bestevenn, Vetta mi, er nemlig et råskinn av ei kjerring. Hun jobber på et treningsstudio og lurte meg med på steptime (som jeg for øvrig forlot i sinne på grunn av manglende evner til å koordinere mine STEPS) og.. hold dere fast: ZUMBATIME!! I dag er det over en uke siden og jeg har fortsatt ikke kommet meg. Men jeg har i alle fall innsett at rumpestumpen min egentlig alltid har vært et stykke med hengeflesk som har et sterkt behov for å bli stramma opp siden den henger like ovenfor leggene mine...

Det ser ut som jeg smiler, men egentlig så griner jeg her.

Lørdagen stakk vi på Klævhallja på dans på lokkalet, rettere sagt Stage Dolls (!), som til opplysning har nå blitt en gjeng med karer som fortsatt klamrer seg fast til de siste hårtufsene de har igjen på skallen. De så ikke ut.

Men scenetekke har de fortsatt. Bare så synd at jeg og Vetta omtrent var de eneste til å stå foran og skape liv. Resten sto utenfor hallen og drakk hjemmebrent. Det var flere folk ute enn inne. UNDER KONSERTEN. Spør du meg, kunne de brukt de 300 spenna på enda mer sprit og holdt seg hjemme.

Til noe helt annet (!!!!) har jeg møtt på fire (!) ulike mennesker denne uka som IKKE har sett Fear and loathing in Las Vegas! For en skam! Jeg snur meg i grava! At det går an!
SE DEN!
Og apropos; SJEKK UT VERDENS KULESTE TOPP SOM NÅ ER BARE MIN!!!:

HYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYL!!!!
Jeg er kulest i verden så lenge denne henger på kroppen min.

Nei, dette ble et laimt innlegg. Nå går jeg og henger meg.
Snakkes.

Stikker til Molde...

2010-10-06T12:18:00.000-07:00

..om jeg overlever(er) flyturen (til noen andre).

Fant denne ved en tilfeldighet. Likte det.

Den RUSTNE, GULE KRANA!

2010-10-04T08:09:00.000-07:00

Blir aldri lei av denne. At det går an.

Det er ikke måte på...

2010-10-01T06:29:00.000-07:00

Nå også i videoformat!!

http://run.vgtv.no/om10/?do=rider&id=28002

Kan du se meg?

En tirsdagskveld på Løkka midt i Norges største by, sitter det et vesen og flyter på ei sky.

2010-09-28T11:58:00.000-07:00

Hahahaha, på vei hjem fra jobb i dag reiste det seg en litt eldre dame for meg på trikken (!). Skjønner dere NÅ hvor støl og mørbanka jeg faktisk er? Man kan se det på lang vei. En vaggende skygge som beveger seg ti meter i halvtimen, som kommer nærmere, skritt for "skritt". I dag har jeg ikke hatt skjelettsmerter som i går, men mer muskelstølhet. Oh, og nevnte jeg at jeg er støl OVERALT??

Men seriøst, det er deilig å bare syte og tyte og kjate over dette nå når jeg har grunn til det. Ellers tyter jeg aldri. Det bare virker slik...
Nå er en æra liksom over for meg må dere skjønne. Nå blir ikke ukesoppdraget lenger å få løpt den mila, så nå kan jeg endelig begynne å leve igjen. Jeg er i himmelen jeg er så glad.

LOL.

Apropos nettopp akkurat dette skal jeg feire bursdagen min til helga. Da skal jeg drikke meg dritings!!!!!!!

Sorry mamma.

Har faktisk vært flink(ere enn før-) pike og nedprioritert øl og alkohol. Faen, jeg blir kvalm og trist bare jeg tenker på det.

Fant forresten noen sko/tøfler i går på nettet som jeg ønsker meg i bursdagsgave:

..og dette skulle jeg gjerne hatt for å kose meg litt ekstra på søndagen:

På forhånd takk.

HYYYYL!!
I dag fikk jeg forresten mail om at halvmaratonbildene av meg hadde kommet, fikk se små versjoner av de på en nettside hvor man kan bestille større. Bildene er tatt like før målstreken der jeg seff spurtet alt jeg maktet de siste hundre, femti meterne.

Jeg ser seriøst ut som en mann.

I mellomtiden skal jeg fortsette å være nerd og usosial og se på Grey's Anatomy.

Kos dere med dette imens.

Hei og hå.

But I'm le tired...

2010-09-27T10:18:00.000-07:00

AU.

Jeg er i smerte.

I et konstant, evigvarende smertehelvete. Vel, så ille er det kanskje ikke, men vondt kan man trygt si at det gjør.

I hvert fall når jeg går. Eller gjør noe. Som helst. Har vagga som ei and og sett morsom ut i 7,5 time på jobb i dag. Følt meg som et offer for en saftig bilulykke, eller at jeg har blitt voldtatt av Gud. Eller Satan sjøl. Åkei, det er ganske vondt åsså. Men det har dere vel kanskje skjønt nå. Nok syting (nesten).

Det er en merkelig følelse man sitter (invalid) igjen med etter å ha gjennomført sitt aller første (og mest sannsynlig siste) halvmaratonløp. Tenk, kroppen min har aldri noensinne jobbet så hardt. NOEN GANG! EVAHH!
Faktisk er jeg nemlig en veldig lat person. Som liker best å ligge i vater og spise godteri til jeg spyr. Mmm.. godteri.. OH, eller indisk mat! Skulle ønske jeg hadde kumage, slik at jeg kunne spy opp igjen godteriet eller indermaten og tygd den igjen. I flere uker i etterkant.

Da jeg kom hjem i går kveld etter å ha utført noe jeg vil velge å kalle "årets trim", tenkte jeg det var lurt å stikke på pub og feire med en Corona. Kroppen min ville nemlig ikke slappe av.

Den gikk hen å blei OVERSTIMULERT, og OVERSLITEN på meg, så da jeg kom hjem i rimelig tid for å legge meg, visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. La meg i fosterstilling oppå dyna med klær for å grine litt, for så å kave rundt uten mål og mening. På rommet. I leiligheta. Det tok en time før jeg klarte å kave meg i seng, før jeg skjønte hva jeg måtte gjøre og hva som var lurest i en slik post-halvmaratonsituasjon. Å legge seg for å sove.
Og det var jo godt i og for seg (undrer hva hjernen drømte om), men den OVERSTIMULERTE kroppen min valgte siden å være lys våken klokka fem om morran. Jeg grein litt til da jeg måtte opp i dag tidlig og bevege meg.

Ja... jeg sov med medaljen på.

Og så grein jeg enda litt til, for jeg kom på at denne geita passerte mål bare sekunder etter meg:

Men resten av dagen i dag har jeg vært blid. Og glad. Og i, som nevnt tidligere, en merkelig post-halvmaraton tilstand der man ikke vet hvor sliten man faktisk er. Og så er man ikke så sliten som man hadde trodd. Og hvor alt man gjør blir til smerte. Og man ikke greier å sette seg ned på dass riktig engang. Bare klasker ræva nedpå, for musklene i låra fungerer ikke lengre.
The aftermath.
Men nå vet jeg altså dette; noe av det kjipeste en kropp kan gjøre etter en halvmaraton er å sette seg ned på dass, bøye seg ned, reise seg opp, gå... Ja, og sikkert å gjøre morsomme ting som å danse, le eller å ha sex, eller hoppe, eller få massasje, men det skulle vel ikke jeg vite noe om.

Like uvitende var jeg også da billetten ble kjøpt 29. april:

Eller dagen før D-day:

Jeg hadde vel en anelse for at en halvmaraton ikke akkurat var hverdagskost, men tenkte lite på stølheten i etterkant. Faen, glemmer alltid den derre stølheta. I hvert fall når man er så fokusert på å trene til et konkret mål.

MEEN, digg å være ferdig. DIGG å slippe å lyve for alle andre (for jeg følte det var det jeg gjorde i åtte måneder), ikke digg å være støl, men digg å RELAXASJIÅ.

Jeg ser atter en gang lyst på framtiden og livet. Halleluja. Fred være med dere.

LURTE DERE!!!

2010-09-26T08:44:00.000-07:00

Mens du mest sannsynlig satt hjemme i sofaen eller lå i senga med den ene hånda nedi trusa mens den andre iherdig pillet fyllebuser som du sikkert spiste til lunsj etterpå, har jeg brukt søndagen til å... wait for it... waaait for iiit.....

SPRINGE HALVMARATON!!!!!!!!!!

Det hadde du vel faen ikke trodd!!

Jeg har trent den stakkars kroppen min til akkurat denne dagen for å gjennomføre akkurat dette målet siden januar/februar (!) og nå er det altså over. Jeg kan ikke tro det. Sykt at kroppen min klarte det og at den ikke brakk. For det kjentes ut som om den skulle gjøre det innimellom.
Nå ska jeg legge meg i vater og sovne stille inn. Jeg greier nemlig ikke å gå lenger. Ser ut som et analvoldtektsoffer gjør jeg. En ting jeg ikke kan fatte og begripe er mennesker som gjennomfører en HEL maraton. De er syke i hodet sitt og trenger omfattende psykologhjelp. Det er umenneskelig. Maraton stammer opprinnelig fra denne historien:

"Navnet maraton kommer fra en gresk legende som forteller hvordan soldaten Pheidippides løp fra byen Marathon i Hellas til Athen for å forkynne at perserne hadde blitt beseiret i slaget ved Marathon. Legenden forteller videre at Pheidippides døde like etter han hadde forkynt grekernes seier" - Wikipedia

For å si det sånn. Jeg forstår GODT at han døde.

Om dere ikke tror beinskjøre Berit har løpt 2,1 MIL i dag, på 2:12:25, skal dere jommen få bevis:

Faen, jeg er så jævla deilig. Kan ikke skjønne hvorfor jeg er singel.

Fantastisk

2010-09-19T07:05:00.001-07:00

22 - Plastik from Lavafilm on Vimeo.

Jeg satte Activia på plass i dag...

2010-09-17T09:36:00.000-07:00

Det handler om penger. Og stomi av en eller annen merkelig grunn.

2010-09-15T13:41:00.000-07:00

Jeg har vært blakkere enn ei kirkerotte, spist som ei mus og vært like usosial som en larvepuppe store deler av august. Samtidig har jeg jobbet som en hest... (måte på hvor mange dyr som skulle lide for disse metaforene da) og gått på en slags utbrenthetssmell (der lagde jeg akkurat et veldig stygt ord merker jeg, beklager).
Min eneste motivasjon for å i det hele tatt leve den siste måneden var pay day 10. september.

Så kom skuffelsen. Igjen. Lønna var crap, og etter å ha betalt alskens utgifter og regninger sitter jeg nå igjen med skarve 3000,- som jeg skal leve på til neste lønning 12. oktober. HURRA FOR LIVET! Når sant skal sies har jeg ikke jobbet 100 %, men faen som jeg har jobbet i helger og overtidsvakter (noe som ofte gir 100 % tillegg i lønna). Hadde minst forventet meg kanskje 15 000,- i lønn, men endte opp med litt over tolv. GREAT. Og som ikke dette var nok står det på lønnsslippen min at jeg tjener 310 000,- i året, noe som er feil da jeg skulle gå opp 10 000,- denne måneden, altså jeg skal tjene 320 000,- fra nå av, slik som alle mine medsøstre som jobber på Ullevål gjør.

Siden jeg fortsatt kun jobber som ekstravakt på Ullevål og ikke har fastjobb, tok jeg i dag derfor kontakt med Seksjon for Personalformidling som er min arbeidsgiver og som jeg skaffer mine vakter gjennom. Disse henviste meg videre til Sykehuspartner som har med lønningene mine å gjøre. Disse fraskrev seg alt ansvar og sendte meg videre til sentralbordet på Ullevål der jeg skulle spørre om å bli satt over til Personalkontoret. Personalkontoret finnes ikke sa mannen jeg snakket med, derfor ringte jeg tilbake til Seksjon for Personalformidling, som sa jeg måtte ringe til Norsk Sykepleierforbund. Her satte NSF-sentralborddama meg over til ei dame som endelig kunne gi meg litt informasjon. Hun henviste meg til foretakstillitsvalgt for Oslo Universitetssykehus som jeg når har sendt en mail til. Jeg har fått svar på at hun har videresendt mailen til en annen dame. Resten av dagen har jeg hatt et varmt venstreøre med brennmerker fra mobilelktronikk og svulst i hjernen på samme sted.

FAEN SÅ JÆVLIG TIL MAS OG STYR! NÅ KLIKKER DET FOR MEG! Vel, det har det vel kanskje gjort for lenge siden. MEN JEG KLIKKER EN GANG TIL!

Kjedelig for dere å lese, digg for meg å få ut og ned på det elektroniske papiret. Jeg vurderer seriøst å bli hore. Men tenker det er et hardt liv. Enkelt though, økonomisk sett and all. Eller kanskje jeg skal åpne et bakeri.

Eller få cøliaki? Får man økonomisk støtte da? Fra staten? Om man har cøliaki?
Jeg gir faen; operer bort tarmsystemet mitt/gi meg en bajspåsa på magan, bare jeg får penger!!

Anyways. Som om det ikke er jævlig nok som det er, er årets dommedag like rundt hjørnet. Bursdagen min. I fjor gikk det slik, og det forundrer meg ikke om noe liknende skjer i år. Uansett må jeg ha bursdagsselskap og invitere mange mange, slik at jeg kan utnytte en ellers så tragisk økonomisituasjon til det bedre. Snylte på venner i bursdagens navn for å få endene til å møtes. Jeg fikk forresten bekrefta ganske så greit for et år siden at tarmene funka som faen. Så... ingen stomi på meg der, altså.

...hvis ikke den da bringer inn penger på et eller annet vis. Hmm.. jeg kan være med på et sirkus, kanskje? "Jenta med stomiposen" Jeg kunne løftet opp skjorta og gått rundt og fått folk til å putte penger i selve posen. Som en kollekt.
I kirka eller noe.
Eller jeg kunne åpnet posen og sprutet bæsjen min på alle (stomi)drittungene som satt i salen, nesten slik som denne dama gjør for a living. Se! Slike ting går helt an og er helt ok i dette land og på Tellus i 2010. Det er offisielt; mennesker har ingen grenser lenger. Ingen flere intimgrenser eller sosial moral.
Det kan jeg like.

Nei, faen. Kan ikke jobbe på sirkus. Sirkus huser klovner. Skjønner ikke hvordan jeg kunne tenke tanken engang.

Familie og venner, jeg ønsker meg dette til bursdag:

Denne fargerike dosetten til alle kalktablettene mine

Penger
En ny rygg

Penger til en ny rygg
Et profesjonelt kompass så jeg ikke går meg vill i skogen, på fjellet, eventuelt i Oslo sentrum

Hodelykt til bruk for samme grunn som den ovenfor
En tur- og treningskamerat
Et sosialt liv
...som bringer meg tilbake til ønske om mer penger
Denne boka (her skal det drites og renses opp i systemet! (om jeg ikke da heller velger å skaffe meg bajspåsa..))
Alkohol, helst rødvin (slik at jeg kan glemme at jeg ikke har penger)
Å slippe å se dette skumle ansiktet hvor enn jeg går:

Mest av alt ønsker jeg meg en speilreflekskamera (Canon EOS 500d), men det kommer jeg nok aldri til å få meg.
Eller riktig lønn.

Noen skulle rett og slett bare hatt et nakkeskudd.

2010-09-09T04:51:00.000-07:00

Ferdig med det.

http://www.kanal5play.se/program/play/kungarnaavtylosand-s01e01
http://www.tv3play.no/program/paradisehotel
http://www.mtv.no/shows/jersey-shore-season-1/

(...og resten av showsa på MTV)

En livslang kjønnssykdom...

2010-09-01T11:06:00.001-07:00

Om jeg noen gang får en kid, kommer jeg til å kalle ham for Smegma.

Det kommer nok aldri til å skje, for jeg skal nemlig aldri ha en.

Jeg kan ikke forstå hvorfor noen i sin villeste fantasi vil sette nok en drittunge til vår tragiske verden frivillig. De griner (!), snørrer og klorer seg fast i de perfekte puppene man en gang hadde, som til slutt gjør mer nytte for seg som skjerf om vinteren der de henger ned til kneskålene, dømt til å se ut som utsniffa limposer.

Noen velger å die sitt barn til de er konfirmerte for å unngå slike resultater.

Bitty.

Selv slutta jeg med pupp da jeg var tre. Og se hvor sterke bein jeg har fått!

Unger er ikke noe snille heller. I hvert fall ikke etter de starter i barnehagen og lærer all dritten fra de uoppdragne kidsa som går der. Man kan prøve å oppdra en unge så godt som man bare kan, og den kan kanskje bli litt snill også, men før eller siden vil de ta etter de andre og bli like uoppdragne og jævlige som de ungene visse folk aldri skulle fått lov til å trøkke ut.

Unger spiser også opp all maten din,

og så griser de så fælt. HALLO; maten skal INN i munnen, ikke oppover kinnene og inn i øra din grisunge!

Og de pisser og driter og holder på. Lukter bæsj og promp. Ikke faen om de klarer å tørke seg heller, så foreldre bruker flerfoldige kroner på PLASTIKKBLEIER, som til slutt utgjør i gjennomsnitt ETT TONN (!) med søppel per unge! Å vaske seg greier de heller tydeligvis ikke.

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆHH!!!!!!

"Hvordan er det plass til så mye skum i en så liten flaske?" Jeg HATER for øvrig Lanounger!

For ikke å snakke om megapengesluket som oppstår idet den rosa bylten, som mest minner meg om en rotteunge, er trøkt ut.

Nei, jeg beklager; pengesluket starter gjerne ni måneder FØR den kommer. Og familie og venner setter i gang med å kjøpe leker barnet ikke trenger og bittesmå moteklær det vokser ut av i løpet av en uke.

Og så glaner de sånn! Herregud, lærer de ikke hjemme at det er stygt både å glane og peke på andre mennesker?

Det verste er uansett grininga deres. En verre lyd finnes ikke på denne jord. Babygråt skjærer gjennom sjela mi på den verst tenkelige måte, jeg takler det bare ikke!

Og i denne forbindelse har livet mitt nå tatt en festlig vending. Naboen min tvers over gangen, SOM BOR VEGG I VEGG MED SOVEROMMET MITT, har fått seg kid som i forrige uke plutselig bestemte seg for å begynne å grine hele natta. Ja, jeg sa HELE natta. Enda bedre er, at veggene her er like tynne og lyddempende som papp. Den samme veggen som senga mi ligger inntil. Med meg oppi. Gråtende og vuggende som et nerveknute. Jeg, som for lenge siden har bestemt meg for aldri å få en unge, føler meg nå som en ufrivillig nybakt mor. Bare et spørsmål før brystene mine starter å produsere melk og jeg ender opp som morkake.
(?)
Faen! Hva skal jeg gjøre da? I natt startet helvetet igjen og jeg banka i veggen mens jeg fikk et høylydt svar tilbake; "ikke bank i veggen da!". Ja, for det er jo lurt; å ROPE HØYT når du skal få drittungen til å sovne igjen klokken fire om natta. Idiot.

Så.. dere har kanskje fattet tegninga nå. Ikke spør meg om å sitte barnevakt. Ikke spør meg om å stemme på Lanoungen deres. Ikke vis meg babyalbumet der halvparten av bildene er av en mage som vokser i takt med strekkmerker. Ikke fortell meg hvor mange timer det tok før livmora di åpnet seg eller hvor vondt det var å presse ut et menneske. Til pass for deg om du velger å ha barn sier nå jeg. Tro meg; jeg forstår hva en fødsel går ut på. Jeg har sett det live en gang.

Til dere som har negerunger; dere kan se bort ifra hele dette innlegget. De er søte. Om jeg noen gang får Smegma i hus kommer han til meg med fly fra Afrika.

ØL

2010-08-20T10:34:00.000-07:00

SERR!!! Jeg trenger øl! Jeg har ikke drukket øl siden 1. august og er for tida på vannvogna.

Jeg holder på å dø! Skal se hvor lenge jeg greier meg uten disse gulldråpene som kan beskrives som den fineste engleurin (?), men tviler på at det holder særlig mye lenger. Alkohol i større mengder er ikke bra for osteoporøse barn, så det er nok hovedgrunnen til at jeg har tatt meg en pause helt sånn tilfeldig. Drikker jeg øl, må jeg ha mer og mer. Det smaker så inni Helvetes godt, ingenting over, ingenting! Jo, kanskje Melkedrøm med bringebærsmak, men det er ikke en drikk.
Jeg drakk meg full på øl for første gang da jeg var to. Ja, det er faktisk helt sant. Rart jeg ikke ble fratatt retten til å ha mine egne foreldre. Jeg har likt øl siden første gangen levra begynte å filtrere det i 88' og kommer nok alltid til å like det helt til jeg dør (mest sannsynlig av øloverdose).

Hittil har jeg klart meg i 20 dager. For å ha klart dette har jeg jobbet hver eneste helg slik at jeg ikke kan dra ut, samt at jeg har dårligere økonomi enn en flaskepantende rumener. Neste helg er det ikke sikkert jeg skal jobbe. Undrer meg hvordan det går. Har lyst til å holde ut en stund og være sterk (serr, jeg har klart å slutte å røyke), men øl er og blir mitt livs eliksir, så det her er HARDT. Send meg gode tanker om at vann er så mye bedre, jeg trenger det.

Jeg HATER...

2010-08-19T09:18:00.001-07:00

Mennesker som stopper opp rett foran inngangen til ulike butikker, åpninger, etc.

Mennesker som stopper opp midt i en gang der det går tusen folk som skal forbi.

Mennesker som presser seg inn på trikken og bussen FØR de andre får mulighet til å slippe ut.

Mennesker som går særdeles sakte, som om det skulle vært et gravfølge de følger på shoppingrunden sin (går som dem går i kjerkjå).

Mennesker som STÅR til VENSTRE i rulletrappa.

Mennesker som snyter seg ved å holde igjen det ene neseboret og blåse ut det andre.

Mennesker (som oftest innvandrere/flerkulturelle) som prater JÆVLA høgt med hverandre og i telefonen (seriøst, det høres ut som et nødstilfelle hver gang og jeg kjenner adrenalinet koke før jeg bare finner ut at det bare var nok en neger).

Mennesker (særlig små drittunger) som glaner så jævlig at øynene holder på å poppe ut (bilister også, pass på så dere ikke kræsjer!).

Skalla menn med nåsåbriller (hvem prøver de egentlig å lure? Er de menn? Kvinner? Varulver?)

Den forbanna pipelyden Radio Tango sender gjennom radiokanalen titt og ofte, totalt ut av det blå. Lekker lyd å høre på med ØREPROPPER DYTTA INN I HJERNEN klokka halv sju om morran.

Rumenerdamer på Rema 1000 som hoster alskens slimdritt opp av luftveiene MENS DE SKJÆRER BRØD, for så å ta på brødet mitt etterpå, da det ligger på rullebåndet, klart til å bli betalt uten at jeg har sjangs til å gå tilbake å bytte det ut med et uten MRSA.

Og er det ikke forjævlig at de minste tar størst plass (les: vogn på trikk og buss)? I TILLEGG TIL AT DE GRINER??

Når man bor i Oslo kan man irritere seg i hjel. Etter tre år merker jeg at jeg er på god vei. Og mer skal det bli.

Eple

2010-08-10T14:37:00.000-07:00

Det hele begynte med at jeg i natt hadde et mareritt om at mamma hadde kreft og våknet opp mens jeg grein. Det neste jeg husker er at jeg våknet av meg selv 06:45. Trikken min gikk 06:44..
Så ti minutter senere sto jeg nederst på Grünerløkka levende død. Da jeg ilet ut av trikken ved Ullevål løp jeg rett inn på en ny post; gastromedisinsk avdeling, altså en plass jeg aldri har jobbet før. For selv om man fra før jobber rundt omkring på ulike avdelinger på Ullevål og farer fram og tilbake som en levende sprettball (jeg har vel jobbet på sju hittil ..?), har hver og en avdeling sine egne, forskjellige, og til tidvis sære rutiner, så når man kommer til en ny avdeling er det som å starte på jobb for første gang.. all over. I TILLEGG holdt jeg på å løpe meg ihjel. Damer med store behov kan det for eksempel hete. Jeg fikk en telefon. Kan du jobbe i kveld? JA. Dobbeltvakt. Kreftsenteret.
Nå har den stakkars gammaldamekroppen min gått fram og tilbake i 15 timer og den stakkars gammaldamehjernen min hatt tusenogørten tanker i hodet (det sprengte) på en gang like lenge. Ja, den sprengte faktisk på et tidspunkt; jeg sitter og dokumenterer og plutselig komponerer jeg lange historiesetninger, som i en bok, om feber og blodtrykk på en pasient. Jeg skreiv som om jeg aldri i den vide verden skulle stoppe. Min indre forfatter hadde plutselig droppa speed og en delirisk-inspirert mini-roman ble til. Ei medsøster på samme alder, men med ett år på baken, måtte irettesette meg og hjelpe meg å skrive riktig og ikke minst: KORTERE! Jeg har ikke vært så lattermild på ei vakt på lenge. Et lite innslag av et aldri så lite arbeidsdelir der, altså..
Nå ligger jeg i vater og har akkurat skrubba av litt kristen manns blod fra arma mi. I morgen skal jeg springe over ei halv mil før jeg stikker på jobb og går fram og tilbake igjen. Tjohei!

JEG SER KLOVNER OVERALT!!!

2010-08-05T12:17:00.000-07:00

Seriøst, jeg takler det knapt mer. Hva skjer med at verdens styggeste maleri, Marianne Aulies jævla klovnebilder, er overalt? SPESIELT PÅ SYKEHUS!!?? Da jeg jobbet på Sunnaas var jeg tvunget til å stirre inn i et klovnemaleri på kanskje 100x100 meter (det føltes i hvert fall slik) hver gang jeg gikk forbi spisestua. En blå klovn som stirret meg langt inni sjela og som sugde livskraft ut av meg for hver gang jeg blunket og så det igjen.

Denne gangen har jeg funnet SAMME KLOVN, bare i ROSA (SERIØST, kan hun bare male én jævla klovn, ett forbanna motiv med den fellesnevneren at de alle har ulike farger??) på Ullevål sykehus, like ved kreftsenteret.

Hadde jeg hatt kreft hadde jeg uten tvil dødd flere år tidligere, cellegift eller ei, KUN på grunn av dette ufyselige opphenget man kan kalle et forsøk på et maleri.

Hore.

Flytte, fløtt, har fluttet. Flaut.

2010-07-31T05:52:00.000-07:00

Dette er denne bloggens ett hundrede innlegg og jeg skal love dere at det faen ikke blir et festlig og muntert et..

I skrivende stund (fingrene klarer knapt å skrive dette) er jeg megasliten. Har kjempevondt i fingrene, underarmene, overarmene, ryggen, leggene, og i TÆRNE (!) og jeg tror kanskje jeg må legge meg nedpå og sove noen timer til, selv om klokken er tre og jeg akkurat har stått opp, omtrent som fra de døde.
Da klokken var to i natt bar jeg min siste flytteeske, snarere tvert imot; det var to speil og kassegitaren min (kommer til å brenne seg fast som et kjipt syn fra da jeg var 23 og flytta til løkka for første gang), og da jeg endelig kunne legge meg, undrende om jeg var død eller fortsatt i live, luktet jeg blekksprutringer, gammal scampi og mens. De siste åtte timene hadde det KONSTANT dryppet svette av meg under flyttesjauens fire Statoilhengerlass og to etasjer opp og ned begge plasser. Kroppen var så gjennomvåt av svette at jeg holder fortsatt på å tørke. Men jeg er så sliten at jeg ikke GIDDER å dusje heller. Stakkars Pål og Christian, mine nye roomies. De er ikke hjemme akkurat nå. Og det er kanskje best for dem. Jeg har træsha leiligheta deres og det ser ut som ei hore har flyttet inn. Piss overalt. Jeg har så mye PISS!!

Hva skal man med dette for eksempel? Den har jo ingen funksjon. Den har sikkert en gang vært en del av noe funksjonabelt, men alene er den totalt ubrukelig. Eller dette? Eller en gammal klangmaskin jeg aldri får brukt?
??? Slikt samler Berit på og flytter det med seg hvor enn hun drar. BRENN! Jeg skulle brent alle tingene mine først som sist. Nytt årsforsett er uansett å gi bort/selge ting ASS. Kan ikke ha det sånn.
Noen som forresten vil kjøpe kne-/albue- og håndbeskytterene ovenfor? De er aldri brukt, for like etter jeg kjøpte de fant jeg ut at osteoporose funket så mye bedre som beskyttelse mot å falle når man skater; man slutter bare å skate. Jeg tror jeg kanskje ble tjue år eldre og fikk gråe hår av bare disse åtte timene i går. Blomster må man uansett ha et par av, men bygutten min endte opp slik i går. Sorry mamma; fort gjort..

I går starta jeg den forferdelige dagen klokka ni for å vaske klær. Og først var jeg sikker på at mafiaen hadde kommet for å hente meg hjem. Eller kanskje hjelpe meg med å flytte?Men så var det bare nabojenta, så jeg ble litt trist. Men så ble jeg glad, for jeg kom på at jeg har mafiasko.
Så brukte jeg resten av vaskekortet mitt på luksus: tørketrommel for å spare tid og krefter. Tørketrommelen fungerer slik: du putter vaskekortet inni leseren og tørketrommelen går i 15 min. Jeg tok tre slike turer, ergo jeg gikk opp og ned to etasjer tre ganger og låste opp og igjen tre dører i prosessen for at klærne mine skulle bli tørre. I ettertid så jeg at man kunne bestille flere tørkeperioder sammenhengene. Noe som selvfølgelig jeg hadde tenkt på, men ikke gadd å sjekke før etter jeg var ferdig...

Etter dette fortsatte jeg å pakke og å vaske ned leiligheten. Turen hadde kommet til mitt store soverom, noe som var svart av skit. NAM. Middagen ble forøvrig stekte fiskekaker oppå toast med en hel (!) stekt løk og tyttebærsyltetøy. Ordentlig mannemat som skulle forberede meg bedre fysisk til selve flyttesjauen. Jeg sa hadet til Gamlebyen for å forberede meg psykisk. Det hjalp ikke.

Da Nikolai kom med flyttehengeren klokka seks satte vi igang og ble som sagt ikke ferdige før vi var døde begge to.

Vel.. nå bor jeg her. I et nabolag der turkis tydeligvis er sommerens farge.
Alt som gjenstår nå er bare å vaske ned resten av leiligheta, flytte alt på plass her (noe som sikkert kommer til å ta femten år) og vaske DENNE leiligheta også. Jeg har jo tross alt flyttet sammen med gutter igjen. Og de er noen SVIN. Alle som én.

Oh, lykke.

Johnny og Bunta

2010-07-30T04:42:00.000-07:00

Denne dedikeres til min gale familie..
Fiiiile fingre!

MOLDETUUUR

2010-07-29T09:02:00.001-07:00

Jeg sitter atter en gang i Oslo by og er sløv etter å ha vært i Molde siden onsdag forrige uke. Jeg kom hjem mandag morgen og la meg klokken sju (07:00, ja) etter en nattlig, heftig, mørk og søkkvåt biltur med søstera mi Hanne.
Vi fant ut at det var kjempesmart å bruke søndagen i Molde for å gå på skihytta og dra på Moldekamp (bombe at MFK tapte),
så derfor ble det kjøring natterstid.
Vi dro som sagt oppover til Molde onsdag forrige uke. Hanne henta meg på Plata. Der jeg alltid pleier å henge.
Årets Moldejazz (som forøvrig feiret 50-årsjubileum i år) startet allerede på mandagen samme uka. Da vi kom frem til verdens koseligste hus og verdens snilleste Anne (som er så heldig at hun har to (!) glass-egg i stua si),
OG VERDENS SØTESTE TICA,
satte vi igang med å drikke øl, så dro vi ut. Det vil si jeg fortsatte å drikke, for jeg startet allerede på Dombås.

Nam. Matrester i munnen er det vakreste jeg vet. Derfor tar jeg også bilde av slikt.

Jeg hadde pakket med meg regnfrakk (HALO, vi dro jo til Molde, pakket nesten med meg regnbukse også, men jeg hadde ikke plass), men tenkte jeg ikke trengte den da vi stakk på byen.. der tenkte jeg feil. Jeg tror nok det var øla som tenkte, for det var dette synet som møtte oss da vi nærmet oss Molde.
Da jeg fikk gåsehud INNI BILEN skjønte jeg at vi måtte være i Møre og Romsdal.
Jeg ble søkkvåt og kulda satte seg fast i marg og bein og ble sittende der resten av turen.

Dette var før regnet druknet oss alle. Eller druknet vi i øl? Jeg husker ikke..

Møtte ei lekker sunnmørsberte ute da, hun lyste i hvert fall opp kvelden litt...

Heldigvis ville værgudene ha det slik at vi tok med oss FINVÆRET til Molde og det ble sol de siste dagene. Dette skjer ALDRI i Molde. Jeg ble helt satt ut og måtte ta bilde av gradstokken for å ha bildebevis. Se. SE!!!
Da det ble fint vær bestemte jeg meg først for å stikke inn og nyte sola på Moldebadet. Moldes nye bad. Ja. Jeg dro dit sammen med Petter, min tidligere ektemann (stakkars jævel). Vi stakk innom supportershopen på stadioen først så jeg fikk kjøpt meg en MFK-t-skjorte (skjønner ikke hvorfor jeg gidder å bruker flere hundre kroner på et lag som taper hele tiden). Petters inntrykk av moldensere er slik: underbitt og mongostemme/-tryne med MFK-caps. Likheten er skremmende, han kunne sklidd rett inn.
På fredagen tenkte jeg det var på tide å stikke til Istad, min barndomsbygd.
Der hang jeg med verdens besteste Vetta og jeg fikk overnatte i det rosa rommet i rosahuset hennes.
Det var kjempefint der og jeg kjente jeg ble litt misunnelig (ja, jeg vet at huset er hvitt, men inni var det rosa, derav navnet).
Men så kom jeg på at jeg var på Istad og da ble jeg ikke så misunnelig lengre. Det var GUD BEDRE ME sol der også, så vi stakk på fjellet og gikk tur og flirte og pratet skit (som alltid). FAEN så koslig. Jeg syns jeg jammen har fått gjort mye ut av de få dagene jeg var på besøk i Molde: drukket øl, plasket i Moldebadet, møtt Carina og sønnen hennes Oliver (det var så koslig å se henne at jeg GREIN BLOD), hørt én konsert (kremt, flaut), drukket pære- og ananasbrus, grillet, gått på skihytta i Molde OG på Istad (!), besøkt bestemor og gravene til søstra mi Stine og bestefar, sett rosahuset og besøkt min andre familie (The Liabø Johansens'), dratt innom en KLÆVFÆST/vors, KJØRT ISTADTAXI (OMG), vært på hjemmekamp, møtt kjentfolk OG ... (HYYYL), jeg har tatt årets første (og mest sannsynlig siste) UTEBAD!!!
Seriøst, nå ble det mange parenteser her. Men jeg liker det. Jaja, det blir nok ikke fire år til neste Moldebesøk, i hvert fall nå når jeg endelig har normale (?) folk jeg kan bo hos i byen.
Tusen takk for en kjempefin tur alle som en som krysset min vei. Dere gjorde det alle så mye bedre å komme til en ellers så trist og been there done thur-by.

HTML = Helvetes Transete Mongo Leopard

2010-07-27T06:28:00.000-07:00

Ja, jeg vet at sånn skrives sånn og ikke sån. Poenget er at jeg fortsatt ikke får til html-koding, har et hav av nerde- og geekevenner, men ingen som GIDDER å hjelpe meg med noe som tar dem MAKS en halvtimes pause fra den daglige WOW-spillinga deres. Så enn så lenge skal bloggen min se ut som en rosa leopard. Bær over med meg og hold ut.

LOL

2010-07-18T13:49:00.000-07:00

Jeg kan ikke være med på Jackass på lavt nivå, for jeg har "osteporose" (0:31).

Jeg gikk inn i DOS og kom aldri ut igjen

2010-07-17T21:52:00.000-07:00

SE på bloggen min'a! Ikke rart ingen leser den, den ser jo helt forjævlig ut!!
HTML-koding er det siste kapittelet i min kunnskapsbibel om datateknologi og jeg har ennå ikke lært meg det. Jeg har prøvd på egenhånd mange ganger, men da har jeg som regel gitt opp gråtende før jeg omtrent i det hele tatt har prøvd.
Jeg vil ha min egen header. En header handler ikke om å suge tissefant, men å ha en "overskrift", en slags "sepåmegbildetekst" øverst på bloggen. Jeg får ikke til å lage (har dog aldri prøvd, men kjenner jeg gir opp bare ved tanken) og kommer nok heller ikke til å få det til før noen gidder å sette seg ned med meg og forklare meg steg for steg (helst med et par pils for at motivasjonen min skal holdes oppe lenge nok) hvordan det foregår. Eller så må noen lage en header i gave til meg, noe som heller ikke er optimalt da jeg ikke får være med å bestemme eller lære noe ut av det hele. Jeg VIL jo lære, selv om akkurat HTML-koding ikke akkurat appellerer til meg like mye som f.eks. DOS.
Jeg og DOS har vokst opp hånd i hånd og knyttet våre egne bånd og barndomsminner med blant annet Duke Nukem I 3D(!!) og Red Alert. De var demospill begge to, for PC'n vi hadde i den tid hadde knapt nok prosessorkraft til å skrus på. Larry er et annet finfint DOS-spill, som forøvrig har blitt relansert i ny utgave (noe som ikke appellerer til meg, det må ha PIKSLER, STOOORE PIKSLER og ingen logikk for å være morsomt).

Nei, jeg skulle ønske jeg hadde en header, jeg. Kanskje en vakker dag får dere se en fargerik og fin blogg med personlige duppeditter som gjør at dere blir så glad at dere aldri vil ut av den igjen. Akkurat som DOS igrunn.

Healthy much?

2010-07-16T06:59:00.000-07:00

Her kommer bomben.

I år har det endelig skjedd; jeg har sett lyset. Eller, kanskje ikke lyset.. men fornuften. Ikke sett den som i "jeg SER den, den står rett foran meg!", men jeg har omfavnet den. Fornuften har alltid vært der. Men nå er jeg fornuftig også mht. min egen kropp! DET hadde jeg aldri trodd kom til å skje. Det måtte bare gå et par decades før jeg ble klok nok. I sju år har jeg vært dum. Jeg har vært "nikotinslave" og brukt flerfoldige kroner på sigaretter og rullings og snus. Sugd gift ut av en pinne man tenner på og pustet avgassene ut igjen. Av alle verdens millioner av hobbyer er det en særdeles merkelig og idiotisk hobby i grunn.
"Hva gjør du på fritiden din da, Berit?" "Jo, jeg sitter bare her og hoster og damper hjemme i min egen stue uten å se en eneste ting annet enn grått, mens lungene mine sakte men sikkert blir til svisker."
Man kan vel kanskje ikke kalle røyking for hobby heller. Mer som en livsstil gone wrong. Eller KOLS om du vil.

Ettersom jeg har blitt eldre og mer vis på mine gamle år (les beinskjør), har jeg innsett at "hobbyen" jeg brukte så mye tid, krefter og penger på slettes ikke var den mest selvutviklende; jeg lærte jo ingenting! Ble ikke kulere, eller jo, det ble jeg, men jeg ble ikke sunn, ikke fin -verken inni eller utenpå- og jeg fikk ikke annet ut av det enn dårlige lunger, hostekuler, hjertebank, dårlig (!) kondis, dårlig samvittighet og minus på konto'n.

Nå har jeg altså blitt nerd. Røyken stumpa jeg for straks et år siden (26. juli 2009 for å være meganøyaktig) og jeg har ikke røyka den minste tobbaksflis siden. Snusen finner fortsatt veien opp til den brede kjeften min på fylla, men kun for kosen sin skyld, ikke avhengigheten. Og tydeligvis ikke for å sjekke mannfolk heller...

Men jeg har vært kul en gang. Det er det viktig at ingen av oss glemmer.

For å toppe det hele har jeg allerede hatt en alkoholpause i år som varte i tre uker. Jeg greide rett og slett ikke lenger. Øl er fortsatt for godt.
Jeg trener uansett som en (flod)hest og spiser sunnere enn noen gang før, så øl unner jeg meg uansett. I tilleg til å "crave" øl har jeg godteSUG i magen hver eneste dag. Derfor har jeg ikke klart å slutte å spise sjokolade heller.
Melkedrøm er for tiden min akilleshæl.
Da jeg spiste så mye at jeg begynte å svette bringebæryoghurtduft for noen uker siden måtte jeg imidlertid roe litt ned...

Faen, jeg har blitt straight edge. Jeg skammes. Jeg røyker i hvert fall ikke da. Eller er kul... hmm..

Treningen har som sagt tatt helt av i 2010 og i vinter gikk jeg til og med FRIVILLIG UT i den ISKALDE VINTERSNØEN etter en SUNN frokost. My God..

Har du sett en sunnere frokost? Fyfaen, det er nesten så jeg skammes..

Meg på tur i det kalde været oppi Ekeberg.

Utsikten på vei opp til Ekeberg.

En halvliter sto og ventet på meg. Skulle ønske den var full og uåpnet.
Og at jeg kunne drikke den.
Skulle ønske jeg var full.

En bæsj. Det virker som om folk i Oslo synes det er greit å la være å plukke opp hundebæsj så lenge snøen ligger under. Så det er liksom bedre å se den X antall ganger tydeligere enn før?

Den berømte "vi-modifiserer-en-stein-som-vi-kan-røyke-pot-på"-steinen oppi Ekeberg. Selv foretrekker jeg en bong uten snø, herpes og hundepiss.

Sliten etter tur i 16-ish minusgrader.
Neseringen er for lengst fryst fast og nesetippen har fått tredjegrads forfrysninger.
Hva enn det nå er.

Som om det ikke var nok, har jeg fått en plutselig interesse for løping. Kondisen min EKSISTERER nå, det har den aldri gjort før. Tredemøllene på Centrum Athletica har fått kjørt seg for å si det sånn.. Bildebevis for de som ennå ikke er overbevist:

Må si jeg følte meg veldig lur da jeg svett og jævlig tok bilde av meg selv foran alle andre på Centrum...

Her om dagen syklet jeg også til og fra jobb (fra Oslo Hospital til Ullevål, ja, alle oppoverbakkene i ett strekk med en tunggiret cruiser, ja), rundt en mil. Jeg er gal. Sjekk ut Engebreittjs eiker som har blitt pimpa til sommeren:

I sommer har jeg fortsatt med løpingen ute i Guds (?) frie (?) natur. Ut utgangsdøra og til venstre og opp (totalt ti meter) finnes skog og Ekeberglia (der hundebæsjen så fint var spredd utover i vinter vet dere), og det er her jeg har løpt.

Føler ikke for å løpe blant folk nedi sentrum og sånt no, jeg ser jævlig nok ut som jeg gjør der jeg peser avgårde (ute har jeg en tendens til å løpe raskere enn på tredemølle, dermed blir jeg også mer tomat i trynet). Her er jeg ca. død:

Satan, dette har tatt helt av. Kjenner meg ikke igjen. Er dette meg? Eller har jeg kanskje aldri vært meg før nå? Hvem vet.

Her om dagen fant jeg forresten mannen i mitt liv:

Har du noen gang sett en sprengt minigulrot før?

2010-07-15T09:57:00.000-07:00

Ikke? Veeel...

-there you go.

Kaaa får innjspirasjonifrådua?

2010-07-14T13:05:00.000-07:00

For tiden pakker jeg.
For jeg skal flytte.
Jeg er lei av å flytte.
Denne fanteferda er den ellevte.

Det kjipeste med å flytte er egentlig månedene/ukene før. Man blir så stressa, i hvert fall jeg. Får liksom ikke ro i sjela for jeg veit en dag med faenskap, smerte, "stossing", og å "jævlast" rundt med tunge pappesker er like rundt hjørnet. Takk til min eldste søster Hanne, eller Store-Slem som vi også kaller henne, for at hun klarte å overtale meg til å arve/adoptere rundt 75 kg utgått sykepleielitteratur for et par år siden. Det setter jeg og den beinskjøre ryggen min pris på nå.

I bagen og i sekken lå noen og femti kilo bøker..
Dette var vel tur 2 av 3 der jeg utelukkende hadde med meg sykepleierbøker hjem fra Horten til Oslo

I tillegg har jeg begynt å jobbe som en (kuk)hest som sykepleier på (t)Ullevål, så pakkinga har blitt noe forsert i det siste. Derfor tok jeg meg en pakkesjau i dag. Og det er like lite morsomt som jeg husker det.

Stappe ting og greier ned i noen stinkende bananesker, pakke de forsiktig inn, så de ikke skal bli ødelagte, men så blir de knust likevel, og så blir man lei seg over at de materialistiske eiendelene, som man egentlig ikke trengte IN THE FIRST PLACE, for alltid blir borte fra det trygge livet man en gang kjente. Og så blir man til slutt så utslitt av hele flyttinga og innpakkinga som var forgjeves at man går inn i en depresjon, så en PSYKOSE, før man runder av det hele med å legge kaste seg foran en trikk.

Nuvel. Prøvde meg på et samtidsdikt her, jeg vet ikke om jeg lykkes.

Leiligheta ser forøvrig slik ut i skrivende stund om noen lurte:

Det ser helt forjævlig ut og jeg føler meg som en boms når jeg må bo slik.

Har allerede begynt å pakka til neste uke, for da er det tid for MOLDEJAZZ!!! :D Jeg har ikke vært i Molde på fire år, så tenkte det var på tide. Jeg gleder meg faktisk. Men kjenner at jeg kommer til å få nok av byen de få dagene vi blir der. Vet hva det går i liksom. Jeg skal sitte på med Hanne, vi skal kjøre en åtte timers (skrekk og gru) biltur med hennes lille putt putt-bil. Det blir en legendarisk tur, det vet jeg allerede, vi har en genial plan for kjøreturen som jeg kommer tilbake til da det er fullbrakt.
Og så skal vi bo hos Anne og Tica (og Mika? Flika? Hahah) og Linnéa, som for hittil har vært ukjente epler på mitt slektstre, og som jeg aldri før har møtt. Jeg gleder meg til å møte de og prate tull! :D Det virker som de er like syk i hodet som jeg og Hanne er, så dette kan love bra. Jøsses, dette ble mye linking. Føler meg som Link. I Zelda.
ÅFYFAEN!!!!!

Nå kom jeg på dette.
Jeg gleder meg som en hersens unge! Kjøpte Nintendo Wii KUN for dette spillet som kommer.. neste år..? Og på grunn av Wii Fit. Som jeg SELVFØLGELIG ikke spiller lenger. I wonder why? Zelda er bedre.

Har klart å organisere litt inne på det ene soverommet i leiligheta. Det meste her er overraskende nok bøker..

Men verst av alt er soverommet mitt. Huff. Kan ikke be med seg et mannfolk hjem og vise han dette. Da snur han i døra. Det hadde iallefall jeg gjort. Så for tiden er jeg i sølibat.

Se: jeg ser ut som en junkie fra Plata når jeg er sliten og lei. Juhuu!

Jeg kjøpte meg en finfin topp her om dagen da. Det bedrer humøret. Valdemar <3>

HAHAHAHAHA!! Når jeg søkte opp bilde etter Valdemar, fant jeg dette:

HVA SKJER MED VERDEN? Eller Google?

Og å kjøpe klær blir man glad av. Men ikke så glad at jeg smiler med tennene ennå. For jeg flytter. Og det er kjipt. HELDIGVIS har jeg en fantastisk FANTASTISK kompis, Nikolai, som har tilbydt sin bilkjørbare kropp og sine mannemuskler gratis til disposisjon til meg den 30. Juhuu! KARMAAA!!

ps. om noen lurer på overskriften (noe sikkert dere ikke gjør siden det kun er tre stykker som leser denne bloggen og disse vet om dette fra før) så sjekk ut dette på 1 min. 02 sek.

God natt!

Jeg vil vinne, jeg!

2010-07-11T07:03:00.000-07:00

Jeg er leser av denne fantastiske bloggen og får en god del sunn inspirasjon av en Moldenserjente som jeg merkelig nok aldri før har møtt. Har utrolig lyst på denne boka, slik at jeg kan bli en mer fornuftig sykepleier og forhåpentligvis mindre beinskjør. LOL.

Hu hei hvor det går med skallen full av sår!

2010-07-08T02:54:00.000-07:00

Etter ganske lang fartstid med svart hår, tenkte jeg det passet seg å farge det mer kobberbrunt nå til sommeren. Jeg har vært hårmodell for Wella noen år nå, derfor ble jeg veldig glad når frisøren min sa ja til at de kunne farge/klippe meg gratis før sommerferien.

For å si det først som sist; svart hår er kanskje det kjipeste håret å farge, fordi det er.. svart. Frisøren jeg fikk akkurat denne gangen var ikke min faste, men veldig flink (og tålmodig!!) likevel.

Hun startet med good ol’ bleiking. Allerede her begynte bleikingen å skade de stakkars få hjernecellene mine.

Jeg fikk en hundebæsjepose på hodet og følte meg veldig lur. I hvert fall da jeg kjente temperaturen baki skallen steig X antall grader. Da det begynte å syde og koke og prikke rart var det på tide å skylle den ut.

Jeg HATER å vaske håret i frisørvask by the way. Det kjennes ut som om nakken knekker og vil forbli i bakoverlent frisørvaskstilling til evig tid.

Etter at bleikingen var vasket ut, måtte håret tørkes slik at frisøren virkelig kunne få se ”the real damage”. Innerst var håret hvitt, og jo lengre ned, jo mer oransje og til slutt oransje-svart. NAM.

Derfor måtte en ny bleiking til. HUFF. Ny bæsjepose, ny sydende, kokende varme og nå også mer sviing, særlig på venstre øreflipp. Her har bleikingen for alvor satt sine spor..

Da jeg trodde topplokket skulle falle av, ble bleikingen vasket av og håret tørket. Igjen.
Så fikk jeg endelig fargen i håret. ”Snart ferdig”, tenkte jeg, men den gang ei. Fargen ble ujevn og jentene på Wella sender aldri ut en uferdig manke.

Derfor ble det ny hårvask (damn you frisørvask) og ny farging. Totalt ble jeg sittende i frisørstolen nesten ni timer så rumpa ble sår, manglet bare hemoroider så hadde dagen vært perfekt.

Resultatet ble jeg veldig fornøyd med, men GUD, det er fryktelig kjedelig å sitte så lenge og GUD hvor skummelt det er at bleikingen etset seg inn i meg. Lurer på hvor mange kreftfremkallende remedier som flyter rundt i årene på meg etter dette.

ps. Beklager forskjellig skrift i dette innlegget, men blogger.com SUGER KUK!!

SÅ VAR'E GJORT!

2010-07-04T23:37:00.001-07:00

...eller som Jesus så stotrende ville ha sagt det: "det er fullbrakt".

For å være helt ærlig har jeg utsatt dette blogginnlegget til det lengste. Jeg har utsatt og utsatt, fordi jeg har ikke "landa ennå" som mamma så fint forklarer det. Jeg var ferdig på Høgskolen i Oslo onsdag 16. juni, så jeg har vært ferdigutdannet siden da.

Jeg kjenner bloggekløen klør litt ekstra for tiden og jeg vil skrive om alle andre kule ting enn det her, men jeg lovte meg selv at dette bloggtemaet bare MÅTTE komme først, slik at det var ute av verden en gang for alle. Så slik er nå det..

Så var plutselig dagen her da.. Jeg er en sykepleier. Fersk og ferdig. Hva faen skal jeg gjøre nå?? Kommer sikkert til å ta livet av alle pasientene jeg får ansvar for.. men men.. jeg tjener i hvert fall penger da.

Det kommer til å bli rart å være rik, jeg kommer til å klikke TOTALT og kjøpe alt jeg ser tror jeg.. (!) I hvert fall etter den første lønninga. Har lyst til å kanskje fikse en fest der jeg inviterer venner og bekjente på en sykepleierfest, der alle må kle seg ut som sykepleiere slik de tolker yrket (øh...) og så skal jeg fikse det så gjennomført og fresht, der man får servert shotter i sprøyter og liknende. Fyfaen. Det skjer sikkert den dagen jeg har energi til det.

Noe som blir aldri. Når jeg begynner å jobbe blir jeg kanskje en trøtt, overarbeida zombie som bare går rundt og sikler..

Eller det er kanskje slik jeg er nå?

Siden skolen sluttet har jeg sovet. Og vært trøtt. - energi. Huff. At autorisasjonen kom i posten 1. juli hjalp litt da. Men jeg er fortsatt trøtt.

Jeg både gruer meg og gleder meg til å begynne å jobbe for fullt. På én måte kommer det til å føles deilig fordi jeg kommer til å tjene grunker og gryn, men på en annen så er realitetene slik at jeg nå har startet mitt liv. Eller resten av det. Fra nå av er jeg ALLTID en sykepleier, enten jeg er på jobb eller ei. Jeg er for ALLTID, helt til jeg dør faktisk, ansvarlig for andre menneskers liv, enten det er på jobb eller om jeg ser noen falle om på gata. Ja, for jeg er faktisk pliktig til å hjelpe til. Fyfaen. Off.

Ønsk meg lykke til.

ps. Be nice to me, I may be your nurse someday.. LOL

1. dag på jobb som sykepleier. NERD.

pps. og ja, håret mitt... skal skrive historie om den dagen svartehåret forsvant og jeg endte opp med blekeSÅR i skallen om ikke så veldig lenge..

... og Facebook går sin gang..

2010-06-21T08:55:00.000-07:00

...for en måte å våkne på!

2010-06-02T20:33:00.000-07:00

I dag morrest klokken fem våknet jeg av at en bille prøvde å spise meg opp. Den gnagde litt på kjaka mi, ville sikkert inn i munnen min og sove middag (evt. frokost, sen nattersmat), men etter å ha kjent meg selv i snart 24 år, vet jeg at jeg i søvne visstnok er en drapsmaskinn uten like, spesielt om noen vekker meg på en brutal måte. Så jeg slengte billa avsted og moste den. For en måte å våkne på! Nå sitter jeg her med en kopp te og vugger i fosterstilling mens hele kroppen klør, det føles som om jeg har biller overalt! Takk skal du ha BILLEFAR, for at du ødela dagen min før jeg i det hele tatt har våknet og før den i det hele tatt har begynt. Takk. Måtte du brenne hardt og lenge i Helvete for det du har gjort.

Drapsvåpenet.

Åstedet..

Viktig å ta bilde av liket fra flere vinkler, dette er jo tross alt den eneste jaktsesongen jeg deltar i. Får man økonomisk støtte om man starter et jaktlag?

Exhausted is my middle name..

2010-05-30T01:54:00.000-07:00

..og nå er det to uker igjen av min karriere som sykepleierstudent.. HYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYL!!!!

Jeg er veldig utslitt for tida. Mye drit som skal falle på plass, blant annet tanken på å skulle ha stakkars uskyldige liv i mine hender.. Det er ikke rart det klikker for meg.

Min siste praksis ved medisinsk observasjonspost på Ullevål har gått sykt fort, blant annet fordi det er jævla kult å være i praksis der for å si det pent. Mye som skjer og mange alvorlig syke folk. Det kan man like. Legger inn noen bilder fra første praksisdag der (t)Ullevål ønsket oss velkommen. Det var derimot en heller kjedelig affære.

Jeg prøvde først å late som om jeg var interessert i brannregler, id-kort/passord og den slags faenskap, men egentlig så leste jeg DetNye for ikke å sovne.

Jeg sovna fordiom.

Den første praksisuken var hovefokuset først og fremst rettet mot å komme seg opp 5:30 om morran.

Etter å ha møtt kontaktsykepleieren min, er jeg sikker på at mormor/morfar har vært ute me snabben/hullet en vinternatt for mange år tilbake.. jeg fikk nemlig en kontaktsykepleier som tydeligvis er mammas evil twin (mamma på bildet nedenfor).

Syke greier.

Etter å ha irritert meg lenge over EMObrillene mine på jobb og at de hele tiden sklir ned på nesa når jeg svetter over pasienter jeg vasker rumpa på, bestemte jeg meg for å skaffe meg noen jobbbriller. På Favoptic har de en helt genial løsning der man kan få tilsendt brilleinnfatninger man vil prøve før man bestemmer seg for hva man vil ha. I tillegg er de superbillige!

Hvilke synes dere jeg burde velge?

Egentlig så driter jeg i hva dere mener, for jeg valgte disse.

I tillegg til å ha vært i praksis, har jeg fortsatt jobbet på Sunnaas hver tredje helg.

Det har tatt på å trøkke inn plenty informasjon, jobbe hver dag, komme hjem sent og tidlig og å jobbe helger. I tillegg til praksis og Sunnaas, har jeg også tatt et par vakter på lungeavdelingen på Ullevål. Det må sies. Der har jeg kost meg med blant annet litervis med slim.

Jeg har også jobbet min aller første nattevakt på obsposten. Det var en ny opplevelse. Det var innmari morsomt å få lov til å være oppe om natta. Da klokka var syv om morran derimot, var det ikke så morsomt lenger..

Da så jeg sånn ut..

Nei, jeg har ikke misbrukt Stesolid.. jeg sverger.

Anyways.. denne siste praksisperioden har virkelig vist meg at sykepleiere (i hvert fall på medisinsk observasjonspost) er superhelter. Det er ikke en overdrivelse engang.. Man skal virkelig ha tunga rett i munnen når man jobber med så syke pasienter på en så hektisk avdeling. Her kan man ikke ha downs syndrom for å si det sånn..

Helst skal man jobbe så hardt at man til slutt griner..

..som jeg så titt og ofte har sagt til meg selv i det siste:

MAN ER IKKE SLITEN FØR MAN GRINER BLOD!!

En vanlig dag i Tussis liv..

2010-05-29T12:48:00.001-07:00

JEG STIKKER

2010-05-27T02:18:00.001-07:00

http://www.hybel.no/bolig/2-roms-leilighet-i-gamlebyen-inkludert-kabel-tv-varmtvann-og-oppvarming

JEG GODTER MEG

2010-05-23T14:15:00.000-07:00

Åh, om bare alle tyrefektingsoppvisninger hadde endt slik.. da hadde jeg vært en lykkelig jente.

Virkelig. At det er en mann som lider er jo egentlig bare en bonus.

HIPP HIPP

2010-05-19T06:59:00.001-07:00

HORA
...

Den siste tiden har flydd fra meg og bloggelysten likeså. Jeg har hatt mye å gjøre, derfor har bloggingen blitt nedprioritert og de stakkars tre som leser bloggen min har nok sikkert grått seg i søvn hver kveld, eventuelt starta opp med lykkepiller og terapigrupper.
MEN FORTVIL IKKE! Jeg lever ennå og jeg har masse saftige historier å blogge om. Det kommer det kommer. Men ikke i dag. I dag får dere derimot servert lekre videoer og bilder fra kanskje den beste 17. mai-feiringen jeg noensinne har opplevd i hele mitt liv. Hurra! Hipp hipp!

Dagen starta jeg med min kjære søster Ba, som senere forlot meg til fordel for Alvegutten sin (ja, jeg er fortsatt bitter). Det var koslig da.

Til frokost hadde vi brødskive med makrell i tomat og champagne (!!!) mens vi hørte på den aller siste Radioresepsjonen-sendinga.

Og da blir Berit slik.

Eventuelt slik.

Eller slik.

Jeg må seriøst lære meg å begynne å huske på at jeg egentlig er beinskjør...

Etter hvert møtte jeg nydelige venner, noen med flekker på skjorta.

Andre med pels.

Jeg og Pål møtte en morsom same uten verbalt språk på Corner-puben. Sitat fra nabobordet samme sted: "jeg hater rasister og pakistanere!".
Trenger du en god latter, stikk altså på Corner.

Her har Geir Øyvind en ny flekk på skjorta. Dog på en annen plass enn sist.

Dagen ble for det meste feiret i Kubaparken. For en herrlig plass å være den søttende!
Vi var alle enige om at det hadde vært en trivelig dag.
Tidligvakt dagen etter var derimot en annen historie.
Rock on!

Facebookoppdatering april

2010-05-03T03:55:00.000-07:00

Jeg er syk. Men jeg er i hvert fall klar over det..

Velkommen nye roomie!

2010-04-17T12:23:00.000-07:00

For en herrlig slutt på påska da, mann!

2010-04-06T07:55:00.000-07:00

For min del sluttet påska med en utrolig bra tur på "Dattera til Hagen" på lørdag med påfølgende "verdensbestekosebukseogansiktsmaskedag" mens jeg hørte på Björk dagen etter. CHILL som faen.

Samme dag gikk jeg en liten tur oppi lia her og møtte på nabopusen som alltid mjauer sånn. Den er søt og sånn.
Neste offer har endelig flytta inn hos meg. Sanjin, den stakkars jævel'n, er heretter min gode venn og beskytter i hjemmet. Velkommen skal du være!
Her om dagen fikk jeg et innfall. Jeg kom på at jeg jo er innmari fascinert over albinoer. Spesielt albinonegre. Derfor printa jeg ut en plakat og hengte den på do slik at folk har noe å se på mens de trøkker.
Ble det ikke fint? Nå har Elvis fått selskap på do!
I går møtte jeg Henning for vi skulle se fotballkampen mellom Molde-Brann. Forventningene mine var heller lave da Molde ikke akkurat har fått den beste starten på serien i år. Før kampen var vi på butikken og kjøpte snæks og mat. Der ble jeg for øvrig innmari fascinert over kotelettsausen med sviske og aprikos.
Og et skilt på veien.
Da vi kom fram til Henning begynte jeg nesten å gråte. For her skulle nemlig den übervakre grønne lowridersykkelen hans fra Christiania stått. Naive Henning hadde låst den med en tydelig så lettsagelig vaierlås midt i Norges hovedstad for så å dra hjem til Molde på påskeferie. DOH!!
Her er Karl Myhres kost.
Kampen begynte heller dårlig. Vi slo på fjernsynet etter nøyaktig 2 minutter og 36 sekunder og da hadde Brann allerede scoret et mål.. da Molde lå under 2-0 visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg drakk rødvin for harde livet for å roe nervene, men det hjalp ikke stort. Noe som derimot hjalp var at Molde tok så jævlig av i 2. omgang, så de snudde likeså godt hele kampen på hodet og vant 3-2. HURRA!!!
Henning viser frem sitt idol.
I dag har jeg trent sammen med Mathilde. Etterpå stakk vi på UFF Pilestredet for å prøve klær.
Og så drakk vi megagod kaffe på Tullins kafé siden vi er så "tullne".

I morgen begynner siste praksis på sykepleierskolen. Jeg gleder meg og gruer meg til det.

HURRA!

Berits leksjon i blåseinstrument uten munnstykke

2010-04-03T23:48:00.000-07:00

Jeg har fortsatt ikke lagt meg etter nachspielet... YEAH.. hardcore.

Munnstykket var for øvrig lagd av et stykke papir..

Påskadavettøø

2010-04-03T09:57:00.000-07:00

Denne påska har kanskje vært den mest kjedelige påska jeg har opplevd. Men det gjør ingenting. Jeg har sklidd ut ift. måtehold med alkohol, junk food og candy og kroppen husker ikke hva trening er lenger. Den dårlige samvittigheten har tynget meg i flere dager, men jeg har prøvd så godt jeg kan å holde motet oppe ved å opprettholde en slags "gi faen-holdning". Det har funket til en viss grad. Er ikke lett å gi faen når jeg til vanlig er den mest pliktoppfyllende jeg kjenner. Det er viktig å gi litt faen i blant. Men man skal gi faen med måte. Gir man alltid faen, blir man en faen. Og faen er jo ikke akkurat mitt største forbilde.

Denne påskeferien er min siste ferie på en god stund. For til uka begynner siste praksisperiode på ti uker, og så er det rett ut i jobb som sykepleier i sommer. GRUER MEG SOM FAEN. DA kan jeg i hvert fall ikke gi faen. Nå har jeg klart å si faen ti ganger i dette innlegget, noe som jo egentlig var målet med hele greia her. Nei, det var det ikke.

Bortsett fra å kjede meg, har jeg i påska:

kasta ut Erik

vært en snartur i Horten og besøkt den herlige familien min

sett på Wrestlemania og DØDD av latter

sett film(er)

hatt besøk av Petter

vært innom Elm Street for å bruke 200,- på en konsert jeg hørte tre, fire sanger av

hatt besøk av Even

lagd kanskje verdens beste vegetarpizza

og vaska leiligheta i fem timer, men det får dere ikke bilde av. Dere kan heller få et av meg, siden jeg er så jævla kul:

når jeg tenker meg om har jeg ikke kjedet meg såå mye som jeg trodde jeg hadde gjort.

...

2010-03-31T12:17:00.000-07:00

Wrestlemania 2010

2010-03-31T05:54:00.000-07:00

Det har så langt vært en særdeles humoristisk og morsom dag for meg. Jeg ser på årets Wrestlemania (26). Før hatet jeg egentlig wrestling, men etter å ha tittet random innom Tv2 Zebra og sportskanalen på kveldene over en tid nå, har jeg innsett at det er kanskje den morsomste underholdningen som finnes. Jeg ler. Og ler.

Og ler.

Fyfaen... dette må være den verste sangen i verden.

2010-03-28T09:47:00.000-07:00